annikajakobsen

Det er jo kjent at amerikanerne ikke er de skarpeste knivene i skuffen. De tenker mer på seg selv, og ser ikke lenger enn til sin egen landegrense. Noen har så dårlig verdenssyn at de ikke ser utenfor statsgrensen en gang. Jeg fortalte dere ei gang i fjord på denne tida om hvilke rare spørsmål jeg hadde fått, og når har jeg bedt dere om å dele deres erfaringer med meg. Gud, å jeg ler hver gang jeg hører en dum kommentart fra en amerikaner. Det får meg til å mimre tilbake til den tida jeg måtte forklare alle at Norge ikke var i Tyskland, og at jeg faktisk hadde smakt kylling og ketchup. Det var gode tider, gyldne tider. Så skriv ned alt dere hører, det blir gøy til seinere!

Helene i Texas sier:

Hahaha, jeg og familien var på besøk hos et vennepar i San Antonio, og da vi snakket om at jeg og vertssøstra mi fra Tyskland kom fra Norge og Tyskland sier ho "Oh, so how did you get here? By train?" haha!

Og en dag i kommunikasjonklassen min snakker jeg med en jente om Norge osv. og ho sier: "Where is Norway?" Jeg: "In Europe.", american girl: "So, do you like speak European?".

Eller en annen gang snakket med folk i kommunikasjonklassen min og de kom med spørsmål som: "Do you have black people in Norway?", "Do you have pizza?", "Do you have facebook?!", "Do you have Sprint and Pocket (mobilselskaper som Telenor og Netcom) over there?"

haha, har kommet en del rare spørsmål ja :p

Hilde i Kansas sier:

Folk i byen min er ganske vant med utvekslingskids, og akkurat nå er det meg og en gutt fra Tyskland her. Vi får jo mye dumme kommentarer til tider (litt fordi han tilfeldigvis er kjæresten min) som foreksempel: Så, dere bor i samme land, dere da?

flere rare spørsmål:

"Så i og med at aldersgrensa på alkohol i Norge er 18, kan du kjøpe alkohol her, da?"

"Jeg skal ringe organisasjonen din i Norge og si at du skyter med pil og bue i gym, så må de komme og hente deg"

"Snakker dere amerikansk i Norge?" "Nei, vi snakker norsk.." "ååååja, trudde dere snakka amerikansk, jeg, siden du har slik amerikansk akksent, og jeg som er fra Texas i grunn ikke snakker amerikansk"

"Hæ, er du fra Norge? Mora mi også, jeg gir deg denne jakka $10 billigere! Såååå, kan du snakke norsk, egentlig?"

"Er du Norsk? Trudde du var fra Alaska eller Holland, jeg."

"Har dere mobiltelefoner i Norge, eller er det for mye skog til at dere i det hele tatt kan ha tvsignaler?"

Vertsbror sitter å ser i en bok om Norge på engelsk og skriker ut: "DAD, i bet you 5 bucks that she have seen polarbears like this (peker på en isbjørn ved et svalbard-skilt) in the streets" de ser på meg og jeg dør litt av latter før jeg sier at jeg aldri har sett en isbjørn i hele mitt liv...

Og så er det jo de idiotene som trur vi er helt inkompetente, da.. Og de som mener en nordmann ikke burde fryse fordi "vi har vinter hele året". Meg i ræva, jeg fryser midt på sommeren, jeg. wow, lang kommentar... hahaha, ble litt gira

 You gotta love'em!

 

blogges.

Jeg har ikke gitt ei pip fra meg på lenge, og å legge ut linkene på dere som er ute i den store verden dette året gikk også i dass. Beklager, jeg er allikevel innom å ser hvordan dere har det nå og da. Dere er heldige, og jeg ville gjerne vært i deres sko. Jeg sa at jeg ville fortsette å blogge, men så har jeg tenkt litt. Denne bloggen handlet om året mitt i Utah, og jeg føler at den blir ødelagt hvis jeg begynner å blogge om den norske hverdagen min her som ikke er mye annerledes enn alle andres. DERFOR, tror jeg desverre ikke at jeg kommer til å blogge så mye mer for denne gangen. Jeg er sugen på et nytt år i utlandet, og da blir det blogg igjen, men når vet jeg ikke.

Jeg var forresten i Tyrkia. Meg og Sandra. Bare for å ha med et bilde.

Men en ting jeg har litt lyst til å høre. Jeg skrev endel om sprøe ting jeg opplevde og hørte. Har dere som er i utlandet i år opplevd noe spørtt, morsomt og veldig annerledes? Hadde vært artig å høre om det. Jeg har desverre ikke tid til å raide alle bloggene deres for slike gullkorn, selv om jeg kunne ønske at jeg hadde, derfor hadde det vært supert om du kunne lagt igjen en kommentar så lager jeg et innlegg ut av det.

Så skriv, skriv, skriv! Både jeg og andre kan få seg en god latter, eller rynke litt på nesa.

blogges.

Du har landet hos vertsfamilien din, du har kommet deg fint gjennom de første dagene på skolen; registrering, orientering, bekjentskap, lunch osv. Men hva nå? Hva skjer fremover? Jeg kan gi dere noen tips til hvordan dere skal klare dere, ikke det at jeg tror dere ikke kommer til å gjøre det, men likevel vil jeg nevne et par ting.



1. Lever inn alle oppgave ark. Jeg vet det er annerledes enn Norge, men hvis dere ikke leverer inn arbeidet og gjør det i tide, vil karakteren din synke betraktelig. Dette er nok noe jeg har nevnt før, men veldig, veldig viktig.

2. Ikke overkonsentrer deg. Jeg har fått endel spørsmål om det var vanskelig å følge med på skolen i begynnelsen. Både ja og nei, det kommer an på deg selv. Jeg gjorde det vanskelig for meg selv. Når jeg skulle lese i f.eks historie boka for å finne svar til spørsmålene fra oppgavearket, leste jeg ord for ord og endte opp med å ikke skjønne halvparten av ordene. Les teksten slik at du skjønner den samlede informasjonen, ikke ord for ord. Er det et ord du absolutt må skjønne for å skjønne helheten, spør sidemannen. Av og til får du svaret:"I have no idea" og det fikk i allefall meg til å føle meg bedre.

3. Engasjer deg. Utvekslingsstudent fra Norge? Neihei, kuuult? Det er førsteinntrykket du kommer til å gjøre på de aller fleste som møter deg, men trekker du deg tilbake kommer ikke dette til å henge med deg hele året. Engasjer deg i skolen din, og opplev ekte school spirit. Vær med i en sport, klubb eller hva med drama gruppa? Venner kommer ikke gratis, det er noe du må jobbe for.

4. Tenk positivt. Visst kan det være frustrerende å ikke skjønne alt som blir sagt (uttrykk, tidligere hendelser, internt osv) men ikke la det få deg til å føle deg utenfor. Vil du være med i samtalen, spør hva som hendte eller spør hva meningen med det en person just sa var. De tror du er MYE dummere enn du er uansett, så hvorfor ikke sug til deg litt kunnskap i begynnelsen for så å feie alle av banen seinere? Er det flaut å spørre? Spør noen du vet ikke kommer til å gjøre narr av deg.

5. Snakk, snakk og snakk. Jeg kan jo ikke engelsk såå godt! Tull. Du imponerer flere enn du tror, og jeg er sikker på at mange ikke vet at du er en utvekslingsstudent ei gang. Min skole hadde 150 elever, og en av vennene mine fant ut at jeg var utvekslingstudent i november. Han var riktig nok ikke en så godt venn, men likevel. Hvis du ikke snakker i begynnelsen, blir det vanskelig å bryte den veggen ned seinere. Jo fortere du begynner å snakke masse, jo mer lærer du og jo flere venner får du.

6. Vær deg selv. Du tenker kanskje:"nå kan jeg være hvem jeg vil være siden ingen kjenner meg der jeg skal." Bullshit. Kan du virkelig klare å være en helt annen person enn du har vært til nå i 9-11 måneder? Det gjør det bare slitsomt for deg selv, og du kommer ikke til å tiltrekke deg de folkene som du naturligvis ville blitt kjent med. Det som er bra med å være seg selv, er at du lærer masse om deg selv mens du er der, så hvordan skal den læringen bli hvis du ikke er deg selv? kanskje du ikke liker den måten vennene dine hjemme ser deg på, men vet du hva? De folkene du skal møte kjenner deg ikke fra før, og kommer til å ha et helt nytt syn på DEG. Det vil si hvis du er deg selv da...

7. Si ja til alt. I begynnelsen finnes det ikke noen buffet du kan velge hva du vil og spise så mye du vil av. Spør noen deg med på å finne på noe i begynnelsen, sier du ja. Spør noen deg ut på date, si ja. Er noen keen på at du skal begynne på laget deres eller i klubben deres, si ja! Ordentlig gode venner kommer ikke på sølvfat i USA. Så du blir nødt til å "search the field" litt i begynnelsen for å finne de ordentlig gode folka, pluss at du ikke sitter hjemme å kjeder deg mens du gjør det.

Håper dette kunne hjelpe noen av dere! Masse lykke til på skolen og med hele USA opplegget deres.

Annika.

Akkuart nå for et år siden satt jeg på samme plass i sofaen hjemme som jeg gjør nå, og var klar til å reise til USA. Den 11 august 2009 var min siste kveld i Norge, og litt over midnatt 12 august kjørte jeg og pappa fra gårdsplassen retning Oslo. Det er helt sykt at det er akkurat et år siden i dag, og jeg kan fortsatt huske den følelsen jeg hadde da jeg dro. Det er en følelse som ikke går an å forklare, men som jeg fortsatt kan kjenne hvis jeg tenker meg tilbake til den kvelden.


Meg og Lillian i bakgrunnen den kvelden jeg reiste (ikke spør meg om uttrykket hennes.) Litt nervøs kanskje?

Jeg var på en måte ikker nervøs heller, men veldig spent. Jeg visste jeg skulle til en utrolig god familie, og jeg hadde jo New York å se frem til. Hvordan kunne jeg ikke glede meg? Så klart var jeg så nervøs at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg selv, men likevel klarte jeg å holde nervene i sjakk. Ikke spør meg hvordan.

Jeg vet det er mange av dere som allerede har reist, og som skal reise. Jeg er så reisesjuk at  jeg vil bare reise om igjen. Replay hele året, takk! Derfor har jeg veldig lyst til å følge med på bloggene deres slik at jeg kan leve meg tilbake til da jeg befant meg over Atlanteren. Skriv inn navnet ditt, hvor du er/skal og litt om familien så stikker jeg innom nå og da for å se hvordan du har det. Eller tenkte jeg at jeg kunne ha en sprøsmålsrunde til, hvis det er noe dere lurer på. BARE SPØR!

Håper dere alle har hatt en god sommer, og at dere har det fint den siste tiden før skolen begynner i utlandet eller ikke.

blogges.

Jeg reiste med Aspect til USA skoleåret 2009/2010. På min reise til Utah, svippet jeg innom New York på forberedelses kurs. Dette var noe som ikke var planlagt, men som jeg tok meg råd til. Det er ikke så mye penger her i gården, men likevel fikk vi spyttet ut de tusenlappene det kostet ekstra. Det er noe av det smarteste, gøyeste og mest utrolig jeg har vært med på. Og nå skal jeg overtale dere til å ta det samme valget.


Første syn av New York City

The day after tomorrow?

Elli Island

Statue of Liberty

Gate i New York City

Central Park

Central Park

Central Park

Brooklyn Brigde at night

På toppen av Rockefeller bygningen, Empire State Building i bakgrunnen.





Wall Street

Walt Disney butikk

Central Park


New York er gudommelig. Det er det riktige ordet. Det er ikke for noen ting byen er så kjent som den er. Energien der er helt fantastisk. Ikke nok med at du får oppleve The Big Apple, så får du også møte utvekslingsstudenter i akkuart samme situasjon som deg, noe som hjelper endel på nervene. Pluss at du får litt tid til å tenke på noe annet enn å være nervøs. Turen til New York var noe av det råeste som skjedde i løpet av året, og noe av det beste jeg har gjort. Nå som jeg ser gjennom bildene mine får jeg en klump i halsen, jeg vil tilbake. Reis til New York på forberedelsekurs. Ta deg råd, det er så verdt pengene.

Annika

Grøss! Går det frysninger nedover ryggen din hver gang du tenker på det? Får du helt angst, og mindre lyst til å dra til USA fordi du vet det kommer? Ingen grunn til panikk, jeg skal nå lede dere gjennom hver minste ting som har med kultursjokk å gjøre. Jeg vil ikke si at jeg er en ekspert på området, men litt bakgrunnskunnskap har jeg med meg.






Her ser dere en graf over hvordan kultursjokket for de fleste opptrer mens dere er borte. Dette er bare over en periode på 6 måneder, så siden dere skal være vekke lenger enn det, kan dere nok strekke denne grafen ut litt. Denne har dere nok sett før, og dere tenker nok at dette skal gå fint. Kultursjokk? Det kommer jeg ikke til å få en gang. Det er så lett å tenke når man sitter foran pc skjermen hjemme mens man trekker i norsk luft, og kjenner duften av en nydelig middag bestående av ekte norsk husmannskost vente på deg på kjøkkenet. Tanken er en helt annen når det står hamburger eller chips på middags menyen, eller ikke middag i det hele tatt. Det å spise hamburger og pizza hver dag høres kanskje herlig ut for noen, men jeg skal love deg at det ikke er like populært etter en måned, og du fortsatt sitter det å knasker på en burger. Det er forskjeller overalt, selv om man ikke skulle tro det, og det er det jeg skal begynne med å snakke om. Kulturelle forskjeller.

Du vet nok at alle land er forskjellige, men at det kan være så annerledes går vel ikke an? De fleste av dere skal enten til USA eller Australia, og det er nok noen andre som skal til andre land, men disse landene er da like som Norge? Det er jo ikke noe U-land dere skal til. Feil. USA (nå kan jeg bare skrive om USA, siden jeg ikke har bodd i Australia)  har utrolig mange kulturelle nykker som vi i Norge ikke har. Jeg får spørsmål hele tida om hva de største kulturelle forskjellene er, og svaret er egentlig ganske variert. Grunnen til det er at USA er delt opp i 50 stater, som har et eget styresett og egne lover. Dette resulterer i en veldig variert kultur hvis du ser USA som en helhet. Men generelt er USA et mer konservativt land enn Norge. Hver stat har også noe eget som er annerledes, igjen som hvert county (kommune) har enkelte ting som skiller seg ut. Det jeg skal frem til er at det er utrolig mange momenter som medvirker i et kultursjokk, og det trenger ikke å være noe du merker veldig godt i begynnelsen. Men dette ser du bedre etterhvert som tiden for kultursjokket kommer.

Her er en graf som forklarer litt bedre. For et kultursjokk kan nemlig ta flere retninger. Det er ikke slik at du kommer, er i feriemodus, går inn i de vanskelige perioden, og kommer ut av det smilende fra øre til øre med en forståelse for alt. Det er alltid to veier det kan gå. Det kommer helt an på hvem du er som person, og hvilke holdninger du har

I begynnelsen: 

Openness, acceptance and trust:  dette er den veien det gikk for meg. I begynnelsen var jeg ekstremt nysgjerrig, åpen og hyggelig mot alle. Jeg ville prøve nye ting, møte nye mennesker og få nye inntrykk. Alt var bare gøy, og jeg fikk litt av den ferie følelsen jeg skrev om på forrige innlegg. Kultur sjokk fnyste jeg av, hvordan kan jeg mislike dette i fremtiden? Jeg følte jeg danset på en eng full av blomster mens sola skinte hver dag, men likevel hadde jeg i bakhodet at det kunne bare ikke fortsette slik for en lang stund. Og der hadde jeg rett, etter ca 3 måneder begynte kultursjokket å komme.

Suspicion, fear and prejudice: noen mennesker er naturlig skeptiske, og hvis du er en av dem, kan begynnelsen være litt vanskelig for deg. Du tør kanskje ikke helt å surfe på bølgen som pusher deg til å prøve nye ting, ny mat og få nye dagsrutiner. Dette kan gi deg et lite brakedown i begynnelsen, men bare ta det rolig, det går raskt over. Du skal samme veien som dem som faller under beskrivelsen over uansett, så null grunn til panikk. Jeg har selv snakket med noen som hadde det slik i begynnelsen, men de fikk det kjempe fint etterhvert. Det er bare det å komme inn i rutinene, og venne seg til tanken at ting er annerledes som er vanskelig, så går nok ting kjempe fint.

Kultursjokket:

Hva nå? Som det står over føler du deg forvirret, frustrert, sinna og litt flau faktis. Jeg skal komme tilbake til akkurat det punktet. Det er noe alle må gjennom, selv om graden kanskje varierer, kommer du deg ikke utenom noe form for kultursjokk. Det tør jeg påstå. Du har nå kommer inn i rutinene, blitt kjent med folk og vet det meste om vertslandet/staten din. Ting er ikke spennende lenger, DU er kanskje ikke så spennende lenger og alt er blitt grått og hverdagslig. Det har seg sånn at folk blir veldig interessert i folk fra andre land, men å være fra Norge gir deg ikke gratis billett inn i vennegjener, idrettslag og familier. Du må jobbe for det akkurat som i Norge, med tanke på at amerikanere er mye vanskeligere å komme inn på, så må du nok jobbe litt mer. Dette er kanskje en periode du er lei av å akseptere alt, venne deg til alt, prøve å bli kjent med folk og få alt til å fungere hjemme med vertsfamilien. Det er slitsomt arbeid, ingen tvil.

I begynnelsen forteller du gjerne om Norge, men midt i kultursjokket kan det kanskje være litt flaut å fortelle om Norge? Jeg hadde det slik. Jeg følte meg rakket litt ned på av og til, og endel utenfor når jeg fortalte om Norge fordi ingen forstod hvordan det virkelig var, og jeg fikk mange "heh" og endel folk rynket på nesa av det jeg sa. Resultatet ble at i den perioden snakket jeg ikke så mye om Norge, og trakk meg kanskje litt tilbake. Jeg hadde mine to-tre gode venner jeg holdt meg til, mens alle de andre var jeg ikke så veldig interessert i lenger. Jeg prøvde å komme innpå dem, men det viste seg å være en umulig oppgave, så det var rudnt dette punktet jeg gav litt opp.

Jeg merket også at ting forandret seg litt i vertsfamilien min, fra begge sider. Jeg var ikke så veldig hyggelig som jeg var den første tiden. Og ikke misforstå meg, jeg er en hyggelig person, men "gjesterollen" min prellet litt av samtidig som "vertsrollen" prellet av for vertsforeldrene mine. Og det var forsåvidt en bra ting, jeg begynte å bli en ordelig del av familien og ikke bare en utvekslingsstudent. Men selv om jeg i ettertid ser dette som en bra ting, var det litt forvirrende i øyeblikket det skjedde. Jeg så andre sider av dem jeg ikke hadde sett før, men på ingen måter veldig dårlige sider. Bare sider de hadde gjemt for meg for å skape et godt inntrykk.

Symptomer på kultursjokk kan være:

Humørsvingniner
Depresjon
Likegyldighet
Isolasjon
Mindre "vågal" når det gjelder nye ting
Kjedsomhet
Føle seg ensom
Følelse av at du ikke har noe kontroll i livet
Gråter/trist
Stereotyper mennesker og vertslandet

kilde: Culture shock - les mer om kultursjokk her.

Utfallet

Hvilken vei tar du etter at kultursjokket er over? Som dere seg på figuren over kan dette ende i forskjellige retninger. Jeg hadde en vanskelig tid der jeg ikke forstod helt ting som skjedde rundt meg, og jeg spurte meg selv spørsmålet "hvorfor" hele tiden. Det at jeg ikke forstod ting, gjorde at jeg ikke klarte å akseptere ting. Men etter det verste var over forsto jeg at jeg ikke trengte å ha noen svar på hvorfor folk gjorde slik de gjorde, eller hadde de meningene de hadde. Jeg askepterte ting uten å forstå det. Jeg lot det gå sin gang uten å ha en fot innenfor, noe som var mye bedre enn å prøve å passe inn. Jeg fant ut at jeg ikke kom til å passe inn uansett hvor mye jeg prøvde, og med mindre jeg forandret meg, noe jeg ikke var interessert i. Det tok litt tid å komme over den vanskelige tiden, den varte omtrent 2 måneder for meg. Etter det gikk det fortsatt litt opp og ned, men i en mye mindre skala. Det tar en stund å skifte tankegang, så derfor er det viktig å være tålmodig.

Kultursjokk får du uansett, så ikke gå rundt å gru deg. Det er så mange utvekslingsstudenter som går gjennom det samme, og andre folk rundt om i verden som flytter til et fremmed land. Jeg håper dere skjønner mer om kultursjokk nå, og at det er helt normalt om du føler noe av det jeg skrev over.

Annika.

Heihei. Supert at folk er innom selv om jeg ikke gir et pip fra meg, nesten litt flaut. Jobbeuka mi er omtrent ferdig, skal bare på jobb i morgen, så har jeg én dag fri også er det på'an igjen neste uke mandag-fredag. Men jeg skal prøve å bli litt flinkere til å oppdatere bloggen min.

I det siste så har jeg tenkt mye på utvekslingsåret mitt, og jeg har en uvirkelighets følelse enda. Når man reiser over til USA er alt uvirkelig i lange tider, nesten hele året. Og når man har begynt å venne seg litt til tanken, så skal man hjem igjen. Da jeg kom hjem føltes det ut som om jeg aldri hadde vært borte. Og nå i det siste kjenner jeg at jeg begynner å savne det å være utvekslingsstudent. Det er ikke lenge siden jeg skrev at jeg var lei av det, men nå kunne jeg godt tenkt meg bort igjen for å oppleve alt på nytt.


Vertsøster Megan og jeg. Hun hadde bursdag just, og ble 15 år. Jeg savner henne masse!

Jeg, Brook og vertssøster Victoria.


Meg i Central Park, New York.

Det er så mye man opplever i løpet av det året, og mange prosesser man går igjennom. Jeg personlig hadde det bra mens alt dette pågikk, selv om det var noen dårlig tider også. Det som å gå på oppdagelsesferd der du oppdager nye ting ved deg selv du ikke ante eksisterte. Personlige trekk og egenskaper dukker frem, ny informasjon og nye vaner blir lagt til. Mens året suser forbi vokser du mer enn du merker.

Det er en periode i livet mitt jeg kommer til å smile av når jeg tenker på den. Jeg vet jeg fikk så mye igjen for det, det merker jeg nå. Og jeg fikk treffe noen vidunderlige folk jeg vet jeg kommer til å ha i livet mitt lenge, forhåpentligvis for alltid. Jeg misunner virkelig dem som skal reise nå til høsten, dere kommer til å få så mange nye inntrykk, oppelvelser og utfordringer.  Dere kommer til å vokse så ekstremt. Jeg unner dere alle dette, men husk at det ikke bare er lett og bra. Det har nok kommet ganske godt frem på bloggen min tror jeg. Gled dere!

Blogges.

Å ankomme et nytt sted er spennende. Det er som å reise på ferie. Alt er nytt, alle menneskene er nye og du ser mye du ikke har sett før på liten tid. Altså, en ferietur. Neida, det er dette du skal bli vant med og leve midt opp et helt skoleår. Men hvordan kan du mislike dette da, dette som er så fint og flott? Føler du det sånn i begynnelsen av utvekslingsåret ditt, ja da er du i feriemodus.


Slike landskap har vi ikke mye av i Norge. En ny opplevelse og nye inntrykk.

Det er ikke så vanskelig å forstå at feriemodusen står på high level når du først ankommer. Og det er selvfølgelig lov å nyte tiden den er der, for etterhvert synker den ganske drastisk og pilen settes på hverdagsmodus. Så nyt den, nyt den så lenge du kan. Men ikke gå rundt å tenk på at du ikke kan nyte den første tida, fordi du leste på en eller anna jente sin blogg at den kom til å forsvinne. Du skal nyte den, men ha i bakhodet at hverdagen kommer i nye omgivelser den og, sånn at du er forberedt på det.

Min feriemodus varte i omtrent 2 måneder med litt nedtrapping for hver dag. Det er lenge det. "Men hvorfor ikke," sier jeg bare. Det er noen som får et lite brakedown den første tiden, men det varer som oftest ikke så altfor lenge. Etter den er over, kommer nok feriemodusen for dem også. Jeg fikk så mange nye inntrykk, nye bekjentskaper og nye opplevelser den første tida at de skrudde virkelig opp heten. Jeg var nesten redd for at kultursjokket sto å banket på døra neste morgen, og at det banket hardt. Men det kom ikke, og jeg ble nesten overrasket over hvor lett alt hadde vært. (Referer til innlegg: Det skremmer meg...) Men etter en liten stund fant jeg ut at jeg ikke kom til å våkne opp til en smilende sol hver dag, og måtte ta meg selv i nakken for å krongle meg over overgangen fra feriemodus til hverdag. Jeg merket også at spontaniteten min prikket meg på skulderen, og skulle ha noe igjen for mine raske beslutinger. (Refererer til innlegg: Hvordan endte jeg opp her?) Men tross disse små nedturene i begynnelsen, varte feriemodusen litt lenger. Ettersom jeg tilpasset meg, opplevede nye ting og fikk dypere forhold med noen folk, kom kultursjokket snikende. Dette er vel en annen smell jeg gikk på. Jeg trodde alt var så lett, men så kræsj. Så kræsjet jeg rett i kultursjokket som jeg skal skrive om seinere.

Her er tips til å komme over humpelen fra feriemodus til hverdag:

1. Tenk realistisk. Hvor lenge kan man være på et sted i feriemodus? Selv på Hawaii hadde alt blitt hverdagslig etter en stund.

2. At alt er blitt en hverdags-ting er bare bra. Du har et stabilt program å støtte deg på, du har kommet inn i rutinene og du har slått deg til ro. NÅ kan du begynne å leve som en amerikaner.

3. Det er lov å være litt lei seg, men nå begynner det virkelig alvoret. Nå begynner det du kom for, og det er det du vokser på. Det er denne vanskelige perioden som gjør deg sterkere, mer voksen og klokere.

4. IKKE GI OPP! Du har egentlig ikke muligheten til å reise hjem, men midt i den kronglete veien du har å gå kan det friste. Hvis jeg hadde hatt muligheten til å reise hjem i løpet av året hadde jeg ikke bare reist hjem én gang, men to! Det kommer så mange tider du bare har lyst til å pakke sammen sakene og ta første fly hjem. Det fungerer ikke slik søte deg, så hold deg fast og bit i det sure eple. Da blir det bedre etter en stund.

5. Prøv å skap et åpent forhold til vertsfamilien din slik at du kan fortelle dem at du har en litt vanskelig periode. De skal ha blitt informert om ankomsten, feriemodus, kultursjokk osv.

6. Prøv å tenk positivt. Det går over, det går over, det går over. Det er kanskje vanskelig å se for seg når du ligger midt i møkka, men jeg lover deg, det går over.

Jeg håper dere ikke ble skremt nå, men følte dette var noe dere bør vite slik at dere kan være forberedt på det. Å komme seg over humpelen fra feriemodus til hverdag trenger ikke alltid å bli et kultursjokk for noen. Kultursjokket kan komme mye seinere for noen, eller helt i begynnelsen for noen andre. Det er veldig forskjellig. Men jeg har ikke snakket med noen som ikke har hatt en eneste form for kultursjokk, så det skal jeg ta for meg i neste innlegg.

Kos dere i sola.

Annika.

Dette er sikkert noe dere har hørt gang på gang, men shopping i USA er utrolig billig. Kommer du nær en storby eller et sted med shoppingsentere, ikke ta med deg mye bagasje. Du tror kanskje at du trenger med deg mye siden du skal være vekke et år, men slik er det altså ikke. Du finner alt du trenger i USA, og til en mye rimeligere penge. Så vidt jeg har skjønt, så har reglene blitt endret fra to til en koffert med på flyet. Dette gjør det nok litt vanskelig med pakkingen, og jeg tror på at kofferten lett blir fyllt opp. Men for å få plass til shoppinga du skal foreta deg i løpet av året, så har jeg kokt sammen noen idéer til hvordan du skal få herlighetene med deg hjem igjen.

1. Kan du kaste noe av det gamle tøyet du har tatt med deg når du har kjøpt noe nytt?

2. Send bokser hjem i posten i løpet av året. Er det tøy/ting du vet du ikke får bruk for resten av tida, så raser bagasje kiloene av, noe som er veldig positivt ettersom overvekt på fly er dyrt. Å sende hjem ting er heller ikke veldig billig, men hvis du sender litt etter litt, så trenger du ikke å ta et stort shippertak på slutten av året. (Jeg sendte hjem 15 kg for 1800 kr.)

3. Kanskje du har et fjell av klær når du skal hjem, og tenker at dette kan du ikke være foruten. What now? Bla opp lommeboka og se om du har råd til å kjøpe en ekstra koffert og ta den med deg på flyet (her må du betale ekstra for en koffert nr 2.) Det er verdt det hvis du kan fylle den opp!

Når det er sagt, så kan jeg jo gi dere litt retningslinjer på hvilke butikker som er bra. Dette er jo min smak da, men disse synes jeg er verdt å bruke pengene sine på.


Favoritt butikken min, absolutt. Denne kan minne litt om Gina Tricot og Vero Moda/Only mixet sammen. De har noe for enhver smak til en veldig billig penge. Og ikke har de bare klær, men sko, undertøy, accessories og vesker også.


www.forever21.com




Hva kan man si? Victoria's secret er bare helt fantastisk. Nydelig undertøy, herlige dufter og vidunderlig body lotion. Denne butikken ville ofret mye for, for å få til Norge. Her finner du alt du trenger av undertøy med mer. Støtte-opp undertøy, hudfarget undertøy, sexy undertøy, bikini, nattkjoler, parfymer, body lotin, t-skjorter, bagger, vesker. Helt utrolig bra butikk, og selv om prisene ikke helt matcher de andre butikkene i USA, så er alt verdt det.


Hey there, bombshell. Ville du sagt nei til dette undertøyet?

www.victoriassecret.com

Denne butikken kom jeg ikke over før rett før jeg reiste, men den jeg var i, i Salt Lake City, var utrolig. Det var så mye fint der. Denne butikken minnet meg også litt om Gina Tricot, men litt mer classy kanskje? Urban Outfitters tilbyr også sko, accessories, vesker, belter, undertøy og kosmetikk. De selger også møbler og interiør noen steder. Selv om klærne er litt dyrere her enn i de fleste andre butikkene i USA, så vil det ikke svi for hardt i våre norske lommebøker. Her er det omtrent "norske" priser.


www.urbanoutfitters.com




American Apparel er en butikk jeg ikke besøkte så ofte, men jeg har hørt fra endel utvekslingsstudenter at de likte den. Det finnes selvfølgelig noe fint der, derfor tok jeg den med på lista. Jeg var innom noen ganger, men tror ikke jeg kjøpte noe der. Men smaken er som baken, som de sier. Det kan hende akkurat DU kommer til å like denne butikken. American Apparel tilbyr en hel masse klær i forskjellige stiler inkludert accessories, sko, kosmetikk og vesker.


www.americanapparel.com



Denne butikken måtte jeg bare ha med meg. Det var ikke helt min stil i den butikken heller, men det at du blir møtt av en hot modell i døra i denne butikken i New York kunne jo ikke forbli usagt. Nå tror jeg ikke NY er det eneste stedet du blir møtt av et lekkert mannedyr, men i Utah (der jeg bodde) hadde vi ikke slike goder. Skal du til New York? Løp til Abercrombie & Fitch på 5th Avenue, og få et bilde. Det er et super suvenir, pluss at du får nesten tatt på magemuskelene hans. Nesten.


www.abercrombie.com.

Jenter, løp å ta bilde!

Andre butikker som kan være verdt å sjekke ut som er veldig amerikanse. Husk, uansett hva andre gå med, finn din egen stil.

American Eagle
Hollister.
Buckle.
Deb Shops.
Maurices
Walmart
K-Mart

Er du gutt, skal til USA og liker shopping? På endel av nettstedene jeg har lagt ut link til er det også en manneavdeling. Klikk deg inn der du, og se.

Håper dette kom til nytte. Kos dere med å tjene penger til shoppinga i USA.

Annika

Før jeg reiste fikk jeg ofte den:"Hvorfor skal du til USA, da?" eller "Årh, USA. Du kommer til å få det så kjedelig." Folk hadde ganske blandede meninger om mine ambisjoner om et år i USA, og jeg ble ofte spurt om hvorfor jeg ville akkurat til The States. Mitt svar på det var at jeg alltid hadde hatt lyst til å dra til USA, og at jeg ville oppleve noe nytt og annerledes.



Nå lurer jeg på, årets utvekslingsstudenter, hvorfor valgte dere å dra akkurat til USA, og hva vil dere oppnå med året deres?

blogges.